Forbrukerøkonom Derya Incedursun. Foto: Nordea
Foto: Forbrukerøkonom Derya Incedursun gir deg sparetips.
Hva drømmer du om når hverdagen blir normal igjen?
BEDRET TILGJENGELIGHETEN: Randi Marjamaa, leder for personmarkedet i Nordea Norge, sier at banken har gjennomført flere tiltak for at kunden skal komme raskere i kontakt og få hjelp. Foto: Nordea
Kortere åpningstid ga kortere kø
Forbrukerøkonom Derya Incedursun. Foto: Nordea

Har pandemien endret dine planer og drømmer for fremtiden?

Pandemien har satt mange planer og drømmer på vent.

Flere sitter på hjemmekontor, planlagte  reiser er utsatt, og vi må vi feriere i eget land. For deg har kanskje nettopp dette endret dine planer og drømmer for fremtiden.

Det har vært begrenset sosiale sammenkomster som gjør at flere faktisk har spart det daglige forbruket sitt. Og i kjølvannet av lave renter har det vært en sterk økning i fondssparing. Det har vært økt fokus på pensjonssparing, større interesse for kjøp av hytte, og flere har startet sparing til barn og barnebarn,

Mange sparer langsiktig på sparekonto uten å tenke over at det finnes andre muligheter. Renten på sparekonto er for tiden veldig lav, og ettersom prisene samtidig stiger, det som kalles inflasjon, så vil pengene overtid tape seg i verdi.

For å opprettholde kjøpekraften og få en bedre avkastning på pengene dine bør du vurdere andre sparealternativer enn sparekonto.

Sparing i fond

Dersom sparemålet ditt er langt frem i tid, minimum fem år, kan pengene med fordel settes i fond hvor du får mulighet for god avkastning over tid.

Denne spareformen passer til de aller fleste langsiktige sparemål – alt fra sparing til, barn, barnebarn, pensjon, hytte, bygge drømmehuset til oppbygging av formue. Historien viser at sparing i fond gir bedre muligheter for god avkastning over tid.

Sparer du til barn eller barnebarn, kan du over tid bygge opp en betydelig sum som kan gi startkapital til den dagen barnet skal studere, kjøpe bolig eller betale for førerkort. Starter du tidlig, kan selv små summer vokse seg store over tid. Her er det imidlertid viktig å sette seg inn i reglene knyttet til beløpsgrensene for fremtidig studielån/stipend og regler knyttet til forvaltning av formue for mindreårige.

Fond har høy risiko og du må tåle tidvis store svingninger, men det kan også gi deg høyere avkastning enn andre plasseringer.

Sparing til pensjon

Det kan være lurt å starte egen sparing til pensjon. Dette fordi pensjonen fra folketrygden og arbeidsgivere ofte blir lavere enn inntekten du har når du jobber. Ved å spare til pensjon får du bedre muligheter til å leve det livet du drømmer om som pensjonist.

Jo tidligere du starter pensjonssparingen, jo tidligere kan pensjonspengene begynne å vokse. Dessuten blir sparebeløpet som skal til for å sikre økonomien din som pensjonist lavere jo tidligere du starter.

Når du sparer til pensjon, kan det være lurt å velge aksjefond da dette gir deg mulighet for god avkastning på lang sikt. Samtidig innebærer sparing i aksjefond større risiko enn andre typer fond, men passer alle som skal spare langsiktig og er villig til å ta risiko.

Du kan også spare i IPS (individuell pensjonssparing) som passer for alle som betaler skatt. Her kan du spare opptil kr 40.000 i året, og få inntil kr. 8.800 i årlig skattefordel (22 % av sparebeløpet). Det er ikke formueskatt på IPS-sparingen, men utbetalt pensjon beskattes. Vær oppmerksom på at pengene bindes frem til pensjonsuttak, tidligst fra 62 år.

Uansett hva dine planer og drømmer for fremtiden er, kan det være lurt å se på hvilken spareform som passer best for deg. Har du en sparehorisont på mindre enn fem år, anbefales sparekonto. Har du en lengre sparehorisont, minimum fem år, kan det være lurt å vurdere fondssparing.

 

Merk at investering i aksjer og fond er forbundet med risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Det er risiko for tap av det investerte beløp. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen og transaksjonskostnader. Ved verdipapirfondsinvesteringer eller porteføljeforvaltning vil forvalters dyktighet, verdipapirfondets eller porteføljens risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning virke inn på avkastningsmulighetene.

 

Del denne artikkelen

Relaterte artikler