Forbrukerøkonom Derya Incedursun. Dette må du vite om den nye arveloven. Foto: Nordea
Den livsviktige forsikringen mange glemmer
Den livsviktige forsikringen mange glemmer
Forbrukerøkonom Derya Incedursun gir deg tips til hva du kan gjøre med BSU-pengene. Foto: Forbrukerøkonom Derya Incedursun,
Dette kan du gjøre med BSU-sparingen hvis du ikke lenger får skattefradrag
Forbrukerøkonom Derya Incedursun. Dette må du vite om den nye arveloven. Foto: Nordea

Dette må du vite om den nye arveloven

Etter de nye reglene får du større frihet til å bestemme i testamentet ditt, men barna dine får også et bedre vern.

Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2020, med oppdaterte regler og et språk som er enklere å forstå.

Her er de viktigste endringene i loven du bør vite om:

Livsarvingers arverett

I den gamle arveloven hadde barna dine krav på 2/3 av din formue, begrenset oppad til 1 million kroner til hvert barn- såkalt minste pliktdelsarv.

I den nye arveloven er minstearven på 1 million kroner økt til 15 G (grunnbeløpet i folketrygden) som utgjør rundt 1,5 millioner kroner. Det er også viktig å være oppmerksom på at beløpet vil indeksreguleres hvert år. Rammen for pliktdelsarven til barna er den samme som før, 2/3 av boet.

Dette betyr at testasjonsfriheten din begrenses ytterligere, mens lovendringen gagner barna dine. Har du større formue, vil barna sikres en høyere andel arv. Ønsker du å testamentere til andre enn barna, for eksempel til en ny ektefelle eller samboer, vil den nye regelen være en ulempe da pliktdelsarven har økt.

Avkortning i arv

Tidligere kunne du som arvelater bestemme avkortning lenge etter at barnet hadde mottatt en gave av økonomisk verdi. Med andre ord var det ikke krav om at du hadde tatt forbehold om avkortningen da gaven ble gitt.

I den nye loven er det et vilkår at avkortning er satt som en betingelse for gaven. Dette betyr at du ikke senere kan bestemme at en allerede gitt gave av økonomisk verdi skal komme til avkortning.

Hensynet bak endringen er at det barnet som mottar gaven, skal kunne velge mellom å motta gaven på den betingelsen du setter, eller å avslå den.

Gi bort fast eiendom i uskiftet bo

Frem til den nye loven, har det ikke vært lov for en som sitter i uskiftet bo å gi bort fast eiendom. Uskiftet bo betyr at arveoppgjøret (dødsboet) etter avdøde utsettes til senere, og at ektefelle/samboer beholder hele eller deler av dødsboet til rådighet.

I den nye loven er ikke dette forbudet videreført. Men, du kan likevel ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. I praksis vil verdier på mellom 10-20 prosent av totalformuen i uskifteboet være i faresonen. Med mindre du sitter i et uskiftet bo med store verdier der fast eiendom utgjør en beskjeden verdi, betyr dette at det uansett vil være vanskelig å gi bort fast eiendom.

Eksempel:

Du sitter i uskiftet bo og ønsker å gi bort hytta som har en verdi på 1 million kroner. Totalverdien på uskifteboet er 12 millioner kroner. Dette vil være innafor og du kan gi bort hytta.

Er totalverdien på uskifteboet 4 millioner kroner, kan du ikke gi bort hytta.

Hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte

Tidligere kunne du ikke i testament bestemme over barnas pliktdelsarv.

I den nye loven kan du ved testament gi barna rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, selv om eiendelen er verdt mer enn barnets del av arven, forutsatt at barnet betaler det overskytende til boet. Denne endringen gir deg frihet til å kunne fordele dine eiendeler akkurat slik du selv ønsker.

Du kan også bestemme at barna skal få sin pliktdelsarv utbetalt i kontanter.

Eksempel:

Du har testamentert familiehytta til din datter Kari. Hytta er verdt 1 million kroner mer enn det Karis har rett på å få i arv. Kari må da betale det overskytende beløpet på 1 million kroner til boet.

Nye testamentsregler

Før måtte to vitner signere samtidig på testamentet. I den nye loven er det ikke lenger nødvendig å ha vitner tilstede samtidig. Vitnene kan nå bevitne underskriften din hver for seg .

Ingen endringer for samboere

Den nye arveloven gir ikke samboere bedre rettigheter enn det de har i dag. Derfor er det fortsatt veldig viktig at det opprettes testament.

 

Del denne artikkelen

Relaterte artikler