NORDEAS EKSPERTER: Sjeføkonom Kjetil Olsen, Investeringsdirektør Robert Næss og forbrukerøkonom Derya Incedursun gir deg sine utsikter for norsk økonomi, boligprisene, Oslo Børs og nordmenns privatøkonomi i 2021. Foto: Nordea
REKORDAVTALE: Kundeansvarlig Carsten Werner i Nordea Startup & Growth er stolt over at Tibber valgte Nordea. Foto: Nordea
Tibber valgte Nordea
SNUDD SEG RASKT: Nordea ser eksempler på kunder som med nye nettsalgsløsninger har klart å hente inn mye av omsetningen som har gått tapt som følge av krisen. Det sier leder for bedriftsmarkedet i Nordea Norge, Jon Brenden. Foto: Nordea
Bedrifter prioriterer nettsalg som følge av corona
NORDEAS EKSPERTER: Sjeføkonom Kjetil Olsen, Investeringsdirektør Robert Næss og forbrukerøkonom Derya Incedursun gir deg sine utsikter for norsk økonomi, boligprisene, Oslo Børs og nordmenns privatøkonomi i 2021. Foto: Nordea

Slik blir 2021

Nordeas eksperter deler hva de tror vil prege din lommebok, dine investeringer og norsk økonomi i 2021.

Norsk økonomi

Sjeføkonom Kjetil Olsen

– 2021 vil bli et langt bedre år for norsk økonomi enn 2020, som har vært et unntaksår. Usikkerheten er selvfølgelig stor og utviklingen framover avhenger kritisk av smitteutviklingen, men oppløftende vaksinenyheter gir håp om en normalisering av økonomien i løpet av 2021. Slik vi vurderer utsiktene kan vi være tilbake til aktvitetsnivået vi var på før koronaen, til sommeren. Det er tidligere enn de fleste hadde ventet.

Koronaepidemien og smitteverntiltak har preget den økonomiske utviklingen. Det har vært, og er fortsatt, vanskelig for svært mange. Men det er lys i tunnelen. Det er ventet at de første vaksinedosene vil ankomme Norge i januar, og brorparten av de 1,3 millioner nordmenn som er i risikogruppen vil trolig bli vaksinert i løpet av første kvartal 2021. Det forventes deretter god tilgang til vaksine for den øvrige befolkningen i løpet av første halvår 2021. Det er dermed rimelig å tro at vi på senvinteren og våren gradvis kan avvikle mange av smitteverntiltakene som demper aktiviteten i økonomien. Når det samtidig ser ut til at varmere vær reduserer smitten noe, kan neste sommer komme til å markere et definitivt vendepunkt for pandemien.

OPTIMIST: Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier at 2021 vil bli et langt bedre år for norsk økonomi enn 2020. Foto: Nordea

LYS I TUNNELEN: Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier at 2021 vil bli et langt bedre år for norsk økonomi enn 2020. Foto: Nordea

Privatøkonomi

Forbrukerøkonom Derya Incedursun

– Gjeninnhentingen av norsk økonomi gikk raskere enn vi så for oss i sommer, men koronasituasjonen er ikke over ennå. Og de langsiktige konsekvensene av COVID-19 kjenner vi ennå ikke omfanget av.

Mange er fortsatt permitterte og arbeidsledige, og den økonomiske aktiviteten vil trolig være lavere enn normalt neste år. Koronakrisen har rammet skjevt, og det er de unge og personer med lav inntekt som vil komme dårligst ut. Husholdninger som allerede lever på stramme budsjetter blir ekstra sårbare. Det vil være et presset arbeidsmarked for studenter og nyutdannede som skal ut i arbeid.

Om det blir nye permitteringsrunder eller arbeidsløshet, kommer an på smittesituasjonen, når koronavaksinen er klar, og hvor lenge det er nødvendig å opprettholde smitteverntiltak. Nå vet vi også mer om hvordan ulike koronatiltak virker, og er derfor bedre rustet til å håndtere en ny smittebølge, både økonomisk og helsemessig.

Det er begrenset sosiale sammenkomster, mye er avlyst og stengt. For eksempel restauranter, barer, konserter og kino. Flere har også hjemmekontor. Dette gjør at flere faktisk sparer det daglige forbruket sitt som kan komme godt med neste år.

Det blir heller ingen lønnsfest neste år. I forslaget til statsbudsjettet for neste år anslår regjeringen en årslønnsvekst på 2,2 prosent. Men det er ingen grunn til å juble da konsumprisveksten (KPI) er anslått til 3,5 prosent. Tar du lønnsvekst minus prisvekst, får du en reallønnsvekst som ender på minus.

Legger vi regjeringens anslag til grunn, får du en negativ reallønnsvekst på 1,3 prosent neste år. Dette betyr at prisene på varer og tjenester stiger mer enn lønningene. Med andre ord får du redusert din kjøpekraft.

La oss se på to konkrete eksempler:
  • Har du 500 000 kroner i årslønn med en forventet lønnsøkning på 2,2 prosent, vil den øke til 511 000 kroner. For å komme frem til den reelle økningen, må vi trekke fra prisveksten. Da vil reallønnen synke til 493 500 kroner i 2021.
  • Har du 600 000 kroner i årslønn med en forventet lønnsøkning på 2,2 prosent, vil den øke til 613 200 kroner. Reallønnen vil da synke til 592 200 kroner.

RAMMER SKJEVT: Forbrukerøkonom Derya Incedursun påpeker at koronakrisen har gjort at husholdninger som allerede lever på stramme budsjetter blir ekstra sårbare. Foto: Nordea

Kronekursen

Analytiker Dane Cekov

– 2020 har vært en tøft år for krona, som fortsatt er svakere enn før pandemien. Vi venter at krona styrker seg neste år, men bare veldig gradvis. Krona handler tett i tråd med oljepriser og globale aksjemarkeder. Mens aksjer har betydning på kort sikt, er oljeprisen den viktigste driveren for kronen over tid i tillegg til renter. På kort sikt er det trolig begrenset hvor mye krona kan styrke seg fordi det er begrenset oppside i oljeprisen. Det tar tid før den globale oljeetterspørselen tar seg opp og det er mye ledig produksjonskapasitet. Krona bør styrke seg når oljeprisen kommer opp, men dette vil ta tid.

Norges Banks har som første sentralbank signalisert at renta etter hvert skal opp igjen noe som kan gi ytterligere støtte til krona på veien. Etter flere år med en sterk dollar, tror vi at dollaren står foran en periode med betydelig svekkelse. Krona kan derfor komme til å styrke seg mer mot USD enn mot EUR.

Boligprisene

Sjeføkonom Kjetil Olsen

– Vi tror den positive stemningen i boligmarkedet vil fortsette i 2021. De rekordlave rentene har bidratt til å løfte boligprisene kraftig til tross for koronaepidemien. Alt annet likt har rentekuttene fra Norges Bank bidratt til å øke kjøpekraften i boligmarkedet med 15-20 prosent. Vi tror ikke hele effekten av rentekuttene er tatt ut ennå. Når det samtidig er håp om at vaksiner gjør at økonomien normaliserer seg i løpet av neste år, bør det legge grunnlag for stigende boligpriser også i 2021. Vi tror imidlertid farten i boligmarkedet etter hvert vil avta noe og boligprisene kan begynne å flate ut mot slutten av året.

Aksjemarkedet

Sjefstrateg Erik Bruce

– 2020 ble et merkelig år i aksjemarkedet. Markedet kollapset i februar/mars da pandemien traff oss, men usedvanlig kraftig støtte fra penge- og finanspolitikken og etter hvert positive vaksinenyheter bidro til en kraftig rekyl. For brede internasjonale aksjeindekser ble 2020 et bra år. Etter oppgangen er aksjemarkedet dyrt i en historisk sammenheng når en måler etter tradisjonelle mål som pris i forhold til løpende inntjening. Vi er likevel positive til markedet i 2021. For det første må en se aksjer i forhold til alternativene. Den kraftige omleggingen av pengepolitikken har bidratt til at rentene er svært lave. Selv om fastrentene nok kan øke litt neste år vil aksjer framstå som mer attraktive når en ser det i forhold til renteplasseringer og ikke sin egen historie.

Vel så viktig er det at å måle prisen på en aksje mot dagens inntjening er misvisende. Vi har midlertidig stengt ned deler av økonomien. Det bidrar til lav løpende inntjening i mange næringer. I løpet av første halvdel av 2021 har vi etter alt å dømme vaksinert en stor nok andel av befolkningen til at restriksjoner og smittefrykt forsvinner. Som følge av støtten forbrukerne har mottatt under pandemien har forbrukerne store reservere og er klare til løfte etterspørselen etter varer og tjenester mye. Bedriftene har i stor grad overlevd pandemien med støtte fra myndigheter. Salgsinntekter og inntjening vil dermed ta seg kraftig opp når vi åpner opp. Utsikter til sterk oppgang i inntjeningen og relativt lave renter tror vi vil støtte markedet i 2021.

POSITIV TIL 2021: Aksjemarkedet er dyrt i en historisk sammenheng. Sjefstrateg Erik Bruce sier at aksjer likevel er mer attraktit enn alternativene. Foto: Nordea

Oljeprisen

Energianalytiker Jørgen Bruaset

– Det store spørsmålet er om det er sentiment eller det fundamentale som kommer til å være toneangivende i året som kommer. Vi har et relativt forsiktig syn på oljepris inn i 2021; til tross for positive vaksinenyheter og utsikter til en gradvis normalisering av global aktivitet kan mye av optimismen allerede være reflektert i dagens oljepris, etter et sterk avslutning på året. Vi tror på en gradvis innhenting mot USD 67 per fat i 2023.

Vår hovedhypotese er at 2021 vil være et omstillingsår, hvor fortsatt høye råvarelagre, usikkerhet rundt prioriteringene til OPEC og potensielt varige endringer i forbruksmønsteret, spesielt innen forretningsreiser, kommer til å virke prisdempende fra et fundamentalt perspektiv. For at vi skal se oppside fra dagens oljepris, tror vi at det i all hovedsak vil være ytterligere sentimentsdrevet, hvilket selvsagt ikke kan utelukkes. Vi tror dog at operatører på norsk sokkel lever meget godt med oljepriser rundt dagens nivå, særlig grunnet massive kutt i kostander og investeringer, og vil være godt posisjonert for videre prisoppgang i 2022 og 2023.

Laksepris

Sjømatanalytiker Herman Aleksander Dahl

– 2020 har vært det mest krevende året for norsk sjømatnæring på lang tid. Umiddelbare logistikkutfordringer og en mer langsiktig nedkjøling av etterspørselen etter sjømat fra restaurant- og hotellmarkedet under lock-down har gitt oppdretterne hodebry. Store deler av fisken som normalt blir solgt hel og fersk til restauranter verden over til solide priser, har i år blitt solgt som ferske og fryste filetprodukter i Europeiske dagligvareforretninger der betalingsviljen er noe svakere. Prisen på laks endte i gjennomsnitt på 54 kroner per kilo for 2020, 6 prosent lavere enn i 2019 og 13 prosent under toppen i 2016.

Vi forventer også at 2021 blir krevende, men vi skimter nå lyset i enden av tunnelen. Lovende utsikter for at storskala vaksineprogrammer rulles ut fra første halvår 2021 gjør at vi tror på en gradvis åpning av restauranter og hoteller verden over gjennom 2021. Vi tror dermed etterspørselen vil ta seg opp fra sommeren 2021 og vi er forsiktige optimister med tanke på etterspørselsutviklingen neste år. Imidlertid er det faktorer på tilbudssiden som gjør at vi enda ikke tør slå jubelen helt løs for at de utfordrende tidene er forbi. I Chile estimerer vi at det ligger rekordhøye 65 tusen tonn laks på fryselager og volumene av fisk som står i norske fjorder er høyere enn noen gang.

Tilbudsveksten ser dermed ut til å bli svært høy i første halvår 2021 og vi ser for oss et svakt sjømatmarked i første halvår, men med en gradvis bedring fra andre halvår når verden normaliseres. Vi tror på en laksepris på 56 kroner per kilo i 2021, med vesentlig sterkere priser i andre halvår enn i første halvår.

Oslo Børs

Investeringsdirektør Robert Næss

– 2021 blir et spennende år for Oslo Børs. I år har smitteverntiltak og lavere oljepriser bidratt til at inntjeningen i bedriftene har falt med tretti prosent. For 2021 ser det mye bedre ut. Dersom en legger til grunn analytikernes estimater vil inntjeningen øke med vel femti prosent og dermed vil selskapene tjene mer enn noensinne. Det er likevel ikke sikkert at det vil sørge for en fest på Oslo Børs. For det første er  har aksjemarkedet allerede priset inn at vi går mot bedre tider og for det andre er inntjeningsforventningene ofte for optimistiske.

I de siste månedene har vi sett en uvanlig høy risikovilje i deler av aksjemarkedet. Det har gitt en ellevill kursstigning på kort sikt for noen aksjer og det har igjen bidratt til at vi har hatt like mange børsnoteringer i år som i de tre foregående årene til sammen.  Selv om denne optimismen kan fortsette i en tid til så betyr dette at risikoen her er høyere enn vanlig. Men, det finnes fortsatt et stort utvalg av aksjer på Oslo Børs med fornuftig verdsettelse og god inntjeningsutvikling. Vi tror derfor at man kan få en god avkastning på Oslo Børs dersom en er forsiktig med de dyreste aksjene.

ELLEVILL KURSSTIGNING: Investeringsdirektør Robert Næss tror at du fortsatt kan få en god avkastning på Oslo Børs dersom du er forsiktig med de dyreste aksjene. Foto: Nordea

Råvarer

Analysesjef Hans-Erik Jacobsen

– 2020 ble et utfordrende år for råvarer grunnet COVID-19. Den kraftige nedgangen i den økonomiske veksten medførte et betydelig prisfall for mange råvarer. I høst har prisene kommet tilbake som følge av produksjonskutt, en kraftig vekst i den kinesiske økonomien og fornyet optimisme som følge av utviklingen av vaksiner for COVID-19.

Vi tror fortsatt på en god utvikling for mange råvarepriser i 2021. Kapasitetstilveksten er gjennomgående lav og etterspørselen vil ventelig bedre seg gjennom året. Selv om dette scenarioet allerede priset inn i mange råvareaksjer, vil vi allikevel anbefale en viss eksponering mot denne type selskaper fremover.

Råvareaksjer har en tendens til å bli overpriset på vei oppover i sykelen. I tillegg endrer miljøfokuset seg kraftig i mange av disse selskapene, noe som kan bety at investorer er villige til å øke verdsettelsen. Dessuten tror vi at anti-dumping på kinesiske eksport av noen råvarer kan bedre volumer og priser for vestlige selskaper.

Del denne artikkelen

Relaterte artikler