Forbrukerøkonom Derya Incedursun. Råd og tips om tjenestepensjon. Foto: Nordea
Forbrukerøkonom Derya Incedursun Derfor bør du skrive samboerkontrakt og testament. Foto: Nordea
Derfor bør du skrive samboerkontrakt og testament
Forbrukerøkonom Derya Incedursun. Råd og tips om tjenestepensjon. Foto: Nordea

Dette bør du vite om pensjonen din

Stadig flere lever lenger, og en økonomisk trygghet i alderdommen bør engasjere de fleste.

I en undersøkelse Kantar har gjort for Nordea, svarer en av to at de ikke vet hvor mye arbeidsgiver sparer for dem i tjenestepensjon.

Tjenestepensjonsordninger er pensjonssparing som arbeidsgiveren er pålagt å gjøre for deg, og som kommer i tillegg til folketrygden. Arbeidsgiver skal hvert år betale en prosentandel av lønnen til din pensjon, og du kan tidligst ta ut pensjonen fra du er 62 år.

Arbeidsgiver bestemmer

Innskuddspensjon er den dominerende pensjonsordningen blant ansatte i privat sektor der 90 prosent av alle bedrifter i privat sektor har innskuddspensjon.

For innskuddspensjon sier loven at arbeidsgiver skal spare minst to og maksimalt syv prosent av lønn mellom 1 G og 12 G. G står for grunnbeløpet i folketrygden og tilsvarer 101 351 kroner per 1. mai 2020. Det er opp til arbeidsgiver å velge om de vil spare for deg fra første krone.

Arbeidsgiver kan også velge å ha en tilleggssparing på inntill 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Med andre ord er det arbeidsgiver som bestemmer hvor god pensjonsavtale de ønsker for sine ansatte.

Sparer arbeidsgiver syv prosent, har du en veldig god pensjonsordning. Sparer arbeidsgiver to prosent, har du rett og slett en altfor dårlig pensjonsavtale og kan tape opptil flere hundre tusen kroner i pensjon.

Eksempel

Arbeidsgiver sparer to prosent fra første krone. Ved et lønnsnivå på 600 000 kroner vil det bli satt av 12 000 kroner i pensjonssparing i året.

Arbeidsgiver sparer syv prosent fra første krone. Ved et lønnsnivå på 600 000 kroner, vil det bli satt av 42 000 kroner i pensjonssparing i året.

Med andre ord blir det avsatt 30 000 kroner mindre til din pensjon når arbeidsgiver sparer kun to og ikke syv prosent.

Tjenestepensjon er en viktig del av lønnen din

Skal du begynne i ny jobb, bør du undersøke hva slags pensjonsordning du kommer inn i før du signerer arbeidsavtalen.

Lønn er viktig, men du skal også ta tjenestepensjon i regnestykket. Dette er penger du skal ha den dagen du ikke kan jobbe lenger og det vil ha en betydning for din fremtidige økonomi.

Har du en dårlig pensjonsavtale i din nåværende jobb, bør du forhandle om høyere lønn og heller spare ekstra selv til pensjonen din.

Vanskelig å vite størrelsen på innskuddspensjonen

Hvor mye arbeidsgiveren din setter inn i innskuddspensjon er kjent, men pensjonens størrelse er ukjent da du ikke vet hvor mye avkastning pengene vil gi.

Hver måned betaler arbeidsgiver inn et beløp til et selskap som forvalter pensjonssparingen din. De fleste arbeidsgivere velger en standard spareprofil. Denne er som oftest med 50 prosent aksjer og 50 prosent renter. Det er summen av innskuddet og avkastningen som er alderspensjonen din.

Skru opp aksjeandelen

På de fleste arbeidsplasser kan du selv bestemme hvor stor aksjeandelen skal være.

Har arbeidsgiver plassert halvparten i renter og halvparten i aksjer og du ønsker høy avkastning på pensjonen, kan du endre på dette, og for eksempel plassere 80 eller 100 prosent i aksjemarkedet.

Historiske data viser at det er mer lønnsomt å plassere pengene i aksjemarkedet enn i renter, dersom sparehorisonten er lang. Jo lengre tid det er til du blir pensjonist, jo mer risiko kan du ta. Er du 40 år kan du ha en høyere risiko enn om du er 55 år.

Du må likevel ta høyde for at aksjemarkedet er utsatt for svingninger, men har du mange år igjen i arbeidslivet, bør du sterkt vurdere en spareprofil med høyere aksjeandel. Dette kan sikre deg hundretusener mer den dagen du går i pensjon.

Har du lav aksjeandel, vil risikoen for tap være mindre. Er du opptatt av forutsigbarhet og trygghet, kan en spareprofil med fordeling på 50/50 mellom aksjer og renter passe deg, men da må du også forvente en lavere avkastning.

Du kan trappe ned aksjeandelen

I de fleste tilfeller er det en automatikk i at aksjeandelen blir mindre jo nærmere du kommer pensjonsalderen, en såkalt aldersjustert investeringsprofil.

Flere arbeidsgivere velger en spareprofil med automatisk nedtrapping av aksjeandelen fra du fyller 57 år, altså ti år før pensjonsalder. Dersom du har planer om å pensjonere deg i en alder av 62 år, bør du vurdere om du skal redusere aksjeandelen før fylte 57 år.

Ønsker du å ta litt mer risiko, kan du vente med å redusere aksjeandelen til det er fem år igjen før pensjonen skal utbetales. Det viktigste er uansett at du gjør hva som passer best for deg og din økonomiske situasjon.

Del denne artikkelen

Relaterte artikler