Forbrukerøkonom Derya Incedursun. Foto: Nordea
Tjenestepensjon er en viktigere del av lønnen din enn du tror
Åtte råd til deg som skal planlegge studiestart
Forbrukerøkonom Derya Incedursun. Foto: Nordea

Slik kan du få hundretusener ekstra i pensjon

Tjenestepensjonsordninger er pensjonssparing som arbeidsgiveren er pålagt å gjøre for deg, og som kommer i tillegg til folketrygden. Arbeidsgiver skal hvert år betale en prosentandel av lønnen til din pensjon.

Vanskelig å vite størrelsen på pensjonen

Innskuddspensjon er den dominerende pensjonsordningen blant ansatte i privat sektor og går ut på at arbeidsgiver hver måned betaler inn et beløp til et selskap som forvalter pensjonssparingen din.

De fleste arbeidsgivere velger en standard spareprofil for pensjonen din. Denne er som oftest med 50 prosent aksjer og 50 prosent renter.

Hvor mye arbeidsgiveren din setter inn i innskuddspensjon er kjent, men pensjonens størrelse er ukjent da du ikke vet hvor mye avkastning pengene vil gi.

Med innskuddspensjons-kalkulatoren til Smarte penger kan du enkelt beregne hvor mye innskuddet i en innskuddspensjon kan vokse

Det er summen av innskuddet og avkastningen som er alderspensjonen din, og den kan tidligst tas ut ved fylte 62 år. Pensjonen skal utbetales i et fastsatt antall år fra uttak av pensjon og minst til fylte 77 år, men aldri mindre enn 10 år.

Foto: Nordea

Du bør skru opp aksjeandelen

På de fleste arbeidsplasser kan du selv bestemme hvor stor aksjeandelen skal være.

Historiske data viser at det er mer lønnsomt å plassere pengene i aksjemarkedet enn i renter, dersom sparehorisonten er lang. Jo lengre tid det er til du blir pensjonist, jo mer risiko kan du ta. Er du 40 år kan du ha en høyere risiko enn om du er 55 år.

Likevel viser tall fra Nordea at kun seks prosent endrer på aksjeandelen på tjenestepensjonen sin.

Har arbeidsgiver plassert halvparten i renter og halvparten i aksjer og du ønsker høy avkastning på pensjonen, kan du endre på dette, og for eksempel plassere 80 eller 100 prosent i aksjemarkedet.

Du må likevel ta høyde for at aksjemarkedet er utsatt for svingninger, og du må ta deg råd til å tape litt i perioder. Men har du mange år igjen i arbeidslivet, bør du sterkt vurdere en spareprofil med høyere aksjeandel. Dette kan sikre deg hundretusener mer den dagen du går i pensjon.

Har du lav aksjeandel, vil risikoen for tap være mindre. Er du opptatt av forutsigbarhet og trygghet, kan en spareprofil med fordeling på 50/50 mellom aksjer og renter passe deg, men da må du også forvente en lavere avkastning.

Du kan trappe ned aksjeandelen

I de fleste tilfeller er det en automatikk i at aksjeandelen blir mindre jo nærmere du kommer pensjonsalderen, en såkalt aldersjustert investeringsprofil.

Flere arbeidsgivere velger en spareprofil med automatisk nedtrapping av aksjeandelen fra du fyller 57 år, altså 10 år før pensjonsalder. Dersom du har planer om å pensjonere deg i en alder av 62 år, bør du vurdere om du skal redusere aksjeandelen før fylte 57 år.

Ønsker du å ta litt mer risiko, kan du vente med å redusere aksjeandelen til det er fem år igjen før pensjonen skal utbetales. Det viktigste er uansett at du gjør hva som passer best for deg og din økonomiske situasjon.

Arbeidsgiver bestemmer

Arbeidsgiver dekker forvaltningskostnadene og bestemmer hvilke valgmuligheter du har.

Det er ikke sikkert at du har muligheten til å plassere hele innskuddspensjonen i aksjemarkedet. Sjekk derfor med arbeidsgiver hva du kan gjøre.

Unngå ekstra gebyr

Har du hatt flere arbeidsplasser med en ansettelse på minst ett år, har du flere pensjonskapitalbevis. For disse bevisene er det du som dekker administrative kostnader og forvaltningskostnader.

I slike tilfeller bør du samle bevisene slik at du slipper unødvendig gebyr og kan dermed spare penger. Dette kan banken din hjelpe deg med.

 

Del denne artikkelen

Relaterte artikler