Nordea lanserer likestillingsfond
Nordea har så stor tro på at likestilling lønner seg at vi nå lanserer et eget aksjefond med kun selskaper som har kjønnsbalanse i ledelse og styret.
I en studie fra 2017 så McKinsey & Company på antallet kvinner i ledelsen i mer enn 1000 selskaper i 12 ulike land. Studien viser at den fjerdedelen av selskapene som hadde flest kvinner i ledelsen, hadde 21 prosent større sannsynlighet for å ha høyere lønnsomhet enn gjennomsnittet enn den fjerdedelen som hadde færrest kvinner i ledelsen.
– Vi tror likestilling lønner seg. Derfor lanserer vi nå et fond som investerer i selskaper med en større grad av kjønnsbalanse, sier Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea Norge.
Fondet skal forvaltes av Audhild Asheim Aabø (30) og Julie Bech.
– I dette fondet velger vi ut selskaper som selv gjør noe aktivt på likestillingsfeltet, og dermed søker å påvirke selskapene til å investere i mangfold. Ikke bare fordi det er bra for selskapet og bunnlinjen, men også fordi det er bra for samfunnet, forklarer Aabø.
1500 aktuelle selskaper
Globalt finnes det rundt 1500 selskaper som oppfyller kriteriene til dette fondet. Aabø og Bech har benyttet seg av en kvantebasert modell for å plukke ut de rundt 350 beste selskapene.
Ifølge Aabø viser forskning på feltet at minoriteten bør utgjøre minst 20-30 prosent før mangfoldet har en effekt. Men marginale endringer i mangfoldet deretter vil tilføye selskapet verdi. Tommelfingerregelen i kjønnsfordelingen er derfor at det må være minst 30 prosent kvinner på organisatoriske nivåer i selskapet.
– Dette gjelder selvsagt også for menn hvis de utgjør minoriteten. For mangfold gjelder alle veier. Vi ønsker selskaper som har en god kjønnsbalanse på alle organisatoriske nivåer. Kjønnsfordelingen må gjennomsyre selskapet slik at det ikke blir et spørsmål om menn eller kvinner, men av en organisatorisk holdning i selskapet for å ha mangfold, sier Aabø.
* Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
