Unge i dag må ha god impulskontroll for ikke å gå på trynet. Bilde av far og mor som gir high five til datteren sin.
Bilde av vår robot Nova. Chatboten Nova er bankens mest effektive medarbeider.
Hun er bankens mest effektive medarbeider
Mann knuser sparegris med hammer
Seks muligheter som kan knuses av én ubetalt regning

Unge i dag må ha god impulskontroll for ikke å gå på trynet

Men hvem har ansvaret for at barna våre blir kritiske forbrukere?

Det er ikke lett å være ung forbruker i dagens digitale samfunn. Det kreves en god porsjon med økonomisk forståelse, og en godt utviklet impulskontroll, for å være i stand til å unngå alle de digitale fallgruvene.

Men hvem sitt ansvar er det å lære barna våre til å bli kritiske forbrukere?

Foreldre har et visst ansvar. Men mye av den læringen som før fant sted naturlig i hjemmet tror jeg har forsvunnet. Det er ikke like vanlig å snakke om økonomi rundt middagsbordet. Stadig færre barn har en fast lommepengeordning, og de får heller penger etter behov. Sparing er ikke like aktuelt, for vi har penger til å gi barna våre det de vil ha når de vil ha det.

Samtidig har ikke alle foreldre like gode forutsetninger for å lære barna sine pengevett. En del har selv problemer med økonomistyringen, og sliter med mye gjeld. Da er det urovekkende å tenke på at økonomiske problemer gjerne går i arv. Men den onde sirkelen kan brytes dersom barna lærer hvordan de kan styre privatøkonomien sin på en god måte.

Mer privatøkonomi i skolen

Men for at alle barn skal få sjanse til å lære hvordan de skal bli kritiske forbrukere er det viktig at også skolen tar ansvar. Barna bør fra tidlig alder lære om personlig økonomi, og hvordan de best kan styre den. Privatøkonomi kan gjerne være et eget fag i skolen. Men det bør i hvert fall få langt større fokus enn det som er tilfellet i dag. Bare på denne måten kan vi sikre at alle barn har de samme forutsetningene for å lære om privatøkonomi. Det er viktig, for konsekvensene av å trå feil som forbruker er så store.

Elin Reitan gir deg tre tips til hvordan du kan gjøre barnet ditt til en kritisk forbruker.

Elin Reitan gir deg tre tips til hvordan du kan gjøre barnet ditt til en kritisk forbruker.

Også finansnæringen må ta et ansvar. Både banker og andre finansinstitusjoner bør bidra i opplæringen. Mange institusjoner gjør dette allerede, på mange ulike måter. Ett av tiltakene Nordea gjør er å sende ansatte til ungdomsskoler i Oslo og Akershus for å lære elevene om økonomi og karrierevalg. Et tiltak som gjentas årlig i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Erfaringene er ofte at barna er sultne på kunnskap om privatøkonomi, og at spørsmålene er mange.

Les også: Seks muligheter som kan knuses av èn regning

Men dersom du nå tenker at du vil gjør mer for at barnet ditt skal bli en kritisk forbruker, har jeg tre tips som de fleste kan gjennomføre.

1. Snakk om økonomi på hjemmebane
Vi unngår gjerne å snakke om økonomi, både med partneren og barna. Sett deg som mål at dere skal snakke mer om økonomi i hverdagen. Benytt anledningen når hele familien er samlet, for eksempel rundt middagsbordet, til å snakke om økonomi, sparing og kostnader. Fortell barna dine hva som kommer inn av inntekter, og hva som går ut i utgifter. På denne måten får de en større forståelse om hva som kreves for å drive et hushold.

2. Gi barna lommepenger
Når barna får faste lommepenger lærer de seg å forvalte større eller mindre pengebeløp over tid. Små barn kan få ukelønn, mens de større kan få månedslønn. Det kan være lurt å knytte noen arbeidsoppgaver til lommepengeordningen, slik at barna lærer seg at de må jobbe for pengene. Unngå å gi barna mer penger når de har brukt opp lommepengene før de får neste på konto. Da lærer de seg at forbruket deres har konsekvenser.

3. Motiver barna til å spare
Det er mye læring i å spare til noe. Dersom barna blir oppfordret til å spare fra de er små trener de opp impulskontrollen, når de utsetter sine behov, samtidig som de legger grunnlaget for gode fremtidige sparerutiner.

Del denne artikkelen

Relaterte artikler