Kjetil Olsen, sjefsøkonom i Nordea, mener at robotene er løsningen, ikke problemet
Mann med hund på boligjakt. Slik får du lån på 1-2-3
Disse kan feire boligprisfallet
Bilde av Petter Hermansen, leder for Nordea-fondene i kontorlandskap. Han mener Aksjesparekonto er en gavepakke for deg som sparer i fond og aksjer.
- En skattegavepakke fra regjeringen
Foto: Philip Laurell/Johnér Bildbyrå

Robotene er løsningen, ikke problemet

Hylekoret varsler masseledighet og stagnasjon. Men robotene kan gi oss det vi trenger: høyere produktivitet og høyere inntekt.

Skrevet av Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.

Økonomer har sjelden problemer med å finne ting å bekymre seg over. Enkelte mener lav produktivitetsvekst og en aldrende befolkning vil gi stagnasjon i produksjonen og problemer med å finansiere velferdsstaten. Andre mener robotisering og kunstig intelligens vil gjøre menneskelig arbeidskraft overflødig. De som har dette synet, tror dermed på høy produktivitetsvekst.

Begge synene kan umulig være riktige.

Mer og bedre kapital, smartere arbeidsprosesser og mer kunnskapsrike arbeidere gjør at vi stadig får mer produksjon ut av hver arbeidstime. Det er ingenting som er mer viktig for velstandsutviklingen enn veksten i timeverksproduktiviteten. Bekymringen øker derfor når produktivitetsveksten blant industrilandene har avtatt de siste årene. Prisingen i kapitalmarkedene, gjennom svært lave langsiktige renter, gir også inntrykk av en forventning om at veksten vil forbli lav.

Langsiktige realrenter nær null er forenlig med en verden i stagnasjon.
Kjetil Olsen i Nordea Markets mener at robotene er løsningen, ikke problemet

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets mener vi bør ønske robotene velkommen.

Noen forklarer utviklingen med at potensialet for nyvinninger med gjennomgripende virkninger på økonomien, er uttømt. Men det er særlig etter finanskrisen vi har sett lav produktivitetsvekst. I samme periode har investeringene i ny kapital, som er avgjørende for høyere produktivitet, også vært lave.

Finanskriser er ikke som andre kriser. De forårsakes av høy gjeld. I etterkant prioriterer foretak nedbygging av gjeld fremfor nye investeringer. Det kan gi en lengre periode med mer moderat oppgang i investeringene enn det som er vanlig i konjunkturoppganger.

De ekstremt lave rentene kan også ha hindret den omstillingen og kreative destruksjonen vi normalt får etter kriser. Bedrifter med lav produktivitet og dårlig levedyktighet kan ha blitt holdt kunstig i live. Det kan også bidra til å forklare at spredningen av ny teknologi fra fronten har avtatt, slik blant annet OECD finner i sine analyser.

I tillegg har finanskrisen gitt den dypeste nedturen i verdensøkonomien siden 1930-tallet. Vi har hatt høy arbeidsledighet og lite press i arbeidsmarkedene. Når arbeidskraft er både lett tilgjengelig og billig, gir det lite incentiver til å investere i ny, arbeidsbesparende kapital.

Over tid er det en klar sammenheng mellom produktivitetsvekst og lønn. Virkningene kan imidlertid gå begge veier. I kjølvannet av finanskrisen kan høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst ha gitt lav produktivitetsvekst, ikke motsatt.

Sykliske, og ikke strukturelle forhold, kan derfor ha vært den viktigste grunnen til lav produktivitetsvekst det siste tiåret. I så fall kan vi se mer normale vekstrater fremover i takt med at økonomiene friskmeldes.

Denne uken publiserer vi vår rapport Økonomisk Oversikt med oppdaterte makroanslag for norsk og internasjonal økonomi. Artikkelens innhold er en liten forsmak på et av temaene vi dekker i rapporten.

Webinar: Økonomisk Oversikt 6. sept, kl 12

Sjekk her

Det kan komme godt med. De neste 30 årene vil det i OECD-området og i Kina til sammen bli 300 millioner flere pensjonister. I samme periode blir det 200 millioner færre i arbeidsfør alder. For å opprettholde veksten og velferden er vi derfor avhengig av at de som fortsatt er arbeidsføre, klarer å produsere stadig mer.

Det virker derfor bakvendt å bekymre seg for en mulig robotrevolusjon. Rask utvikling innen robotteknologi og kunstig intelligens gir stort potensial for at maskiner tar over arbeidsoppgaver tidligere utført av mennesker.

Det er akkurat det vi trenger.

Les også: Slik skal vi skape kreativitet og innovasjon

Automatisering betyr høyere produktivitet og høyere inntekter. Høyere inntekter vil gi høyere etterspørsel og nye jobber, også i andre sektorer enn de som automatiseres.

Robotene bør derfor ikke ses på som en trussel, men en løsning. Arbeidskraft kan komme til å bli mangelvare. Vi trenger smarte roboter i hopetall og bør ønske dem velkommen.

Mest trolig kommer produktivitetsveksten noe opp bare vi får finanskrisen enda lenger unna. Og selv om det trolig vil ta tid, har robotrevolusjonen potensial til å løfte produktivitetsveksten til nye høyder og løse utfordringene eldrebølgen gir.

Et slikt syn utfordrer også de forventningene som ligger implisitt i de lave langsiktige rentene.

Kanskje skal vi ikke høre på hylekoret som frykter både massearbeidsledighet og stagnasjon.

Kronikken ble også publisert i DN, 01.09.2017.

Del denne artikkelen

Relaterte artikler